– Det er ikke flaut å strekke ut en hånd og be om hjelp!
-Jeg var en beskjeden jente som hadde slitt med overvekt lenge. Selv om jeg var 110 kg levde jeg i en form for fornektelse. Jeg var da ikke så stor. Det finnes mennesker som er større, tenkte jeg i mitt stille sinn, forteller Henriette Hatløy. Henriette ble slankeoperert ved Aleris Overvektsklinikk.
Jeg ble virkelig sint når mine nærmeste ymtet frempå om at de var bekymret for meg. Jeg hadde 1001 unnskyldninger! Ingenting fungerte; jeg hadde prøvde både treningssenter og diett, forteller Henriette. I 2011 fikk hun sin første sønn. Det gikk fint i starten med amming og trilleturer, men så mistet hun melken, stresset litt økonomisk og det endte opp med trøstespising. Hun la på seg og vekten gikk opp til 110 kg.
Etterhvert som sønnen ble større, ble han en aktiv krabat. Han elsket å være høyt og lavt, og Henriette slet med å holde følge.– Jeg fikk høre om andre som hadde operert og undersøkte muligheten. Det satt langt inne, og det skulle gå enda et år før jeg turte å ta kontakt med Aleris Overvektsklinikk. Henriette mannet seg opp og bestilte tilslutt en konsultasjonstime.
-Jeg følte jeg nesten ropte inn i telefonen “Ja, jeg vil opereres!” Det var så deilig og endelig tørre å ta steget. Jeg har aldri angret, eller sett meg tilbake, fortsetter Henriette. –Jeg skulle bare ønske jeg hadde latt meg overbevise før.
Det første året etter operasjon var det veldig mye nytt, og ikke minst lærerikt for Henriette. Matvaner, trening og generelt livstilen skulle nå endres til noe nytt. Glem alt du har lært fra før, og ikke minst: lytt til kroppen. Nå skulle alle de dårlige uvanene endres på. Kroppen endrer seg etter en slankeoperasjon, og det er viktig å bruke det første året til å bli kjent med kroppen igjen.
– Før operasjonen var jeg veldig redd for å sprekke. Tenk så flaut! fortsetter Henriette. – Igjen måtte jeg ta tak i meg selv. Men det er ikke flaut å strekke ut en hånd å be om hjelp! Henriette forteller at hun fikk god hjelp fra det tverrfaglige teamet på Aleris Overvektsklinikk. Å endre på vaner tar lang tid, og alle trenger god støtte for å komme seg gjennom det første året på best mulig måte.
-Det å kjenne på metthetsfølelsen. Lære seg å stoppe. Det er mye som skal læres, men jeg er stolt over at jeg har turt å ta denne reisen, sier en engasjert Henriette. Det er tydelig at det nye livet har gitt henne masse energi.
-Jeg har valgt å være ærlig med alle rundt meg, det gjør alt litt enklere. På hotellet vi var på i sommer fikk jeg betale barnepris på buffeten fordi jeg skulle spise så lite. Det fikk sunnmøringen i meg til å juble, ler Henriette, som i dag jobber som brukerstyrt personlig assistent. Løft og trening har blitt en del av hverdagen, og hun stortrives med det.
- Det finnes dager der tjukketrollet er på besøk, sier hun. Dager der du ser deg i speilet og føler deg like stor. Det er nesten skummelt å tenke på hvor lav selvfølelsen min var for bare 4 år siden. Jeg ville bare gjemme meg bort, sier Henriette og ser ned i bakken. I dag har Henriette to barn og en mann som motiverer henne i hverdagen.
Pasienten har samtykket til at hans/hennes erfaringer hos oss gjengis her. Teksten er godkjent av pasienten selv.