Kronisk nesetetthet

Kronisk nesetetthet kan være plagsomt og påvirke både søvn, arbeidsevne og generell livskvalitet. Tilpasset behandling er nøkkelen til å redusere symptomer og forbedre hverdagen for de som er rammet. Hvis du opplever vedvarende nesetetthet, bør du kontakte en øre-nese-hals-lege for å få en grundig utredning.

Neseslimhinnen produserer normalt slim som fukter og renser luften vi puster inn. Ved betennelse produseres mer slim, samtidig som hevelse i slimhinnen snevrer inn luftpassasjen, noe som fører til nesetetthet med unormale mengder blankt slim eller snørr.

Forekomst

Kronisk nesetetthet er en utbredt tilstand. Det er anslått at rundt 20–30 % av befolkningen i Norge lider av kronisk nesetetthet eller relaterte tilstander som allergisk rhinitt. Tilstanden er mest vanlig blant voksne, men barn kan også rammes, spesielt dersom det er en underliggende allergi.

Årsaker til kronisk nesetetthet

Det finnes flere mulige årsaker til kronisk nesetetthet, inkludert:
1. Allergisk rhinitt: En av de vanligste årsakene, hvor nesetetthet oppstår som en reaksjon på allergener som pollen, støvmidd eller dyrehår.
2. Ikke-allergisk rhinitt: Denne typen nesetetthet kan utløses av irritanter som røyk, parfyme eller temperaturforandringer.
3. Nesepolypper: Små, godartede utvekster i neseslimhinnen som kan blokkere luftstrømmen.
4. Skjev neseskillevegg: En skjev neseskillevegg kan begrense luftstrømmen gjennom et eller begge nesebor. Nesen liker at det er symmetri, så dersom skjev neseskillevegg gir dårlig luftpassasje på kun én side, vil nesen kunne kompensere med å blåse opp slimhinnene også på den andre siden.
5. Kronisk bihulebetennelse: Langvarig betennelse i bihulene kan forårsake vedvarende nesetetthet.
6. Hormonelle forandringer: Graviditet eller hormonelle lidelser kan noen ganger gi kronisk nesetetthet.
7. Overdreven bruk av nesespray: Langvarig bruk av avsvellende nesespray kan føre til en tilstand kalt rhinitis medicamentosa, hvor neseslimhinnen hovner opp og gir kronisk nesetetthet selv om du ikke lenger er forkjølet. Da vil du kjenne behov for å bruke mer nesespray, og dermed havner du i en ond sirkel som mange trenger hjelp til å komme ut av.

8. I noen få tilfeller kan nesetetthet skyldes en ondartet svulst. 

Behandling av kronisk nesetetthet

Behandlingen av kronisk nesetetthet avhenger av årsaken. Her er noen av de vanligste tilnærmingsmåtene:

1. Medisiner:
• Antihistaminer og nesespray med kortison for allergisk rhinitt
• Saltvannsskylling for å rense nesegangene
• Avsvellende nesespray (brukes med forsiktighet for å unngå avhengighet)
• Kortison-nesespray vil over tid tynne ut neseslimhinnen, i motsetning til forkjølelses-nesespray som struper inn blodtilførselen. For noen vil en kur på 2-3 måneder med slik spray gi god effekt over tid, og du kan også gjenta en slik kur dersom problemene kommer tilbake
2. Kirurgi:
• Operasjon for å rette opp en skjev neseskillevegg
• Fjerning av nesepolypper
• Fjerne falske mandler («polypper») hos barn
3. Allergibehandling:
• Hyposensibilisering (allergivaksinasjon) for å redusere kroppens reaksjon på allergener. Bør startes opp senest 16 uker før sesongen.
4. Livsstilsendringer:
• Unngå triggere som forverrer symptomene
• Bruk av luftfuktere i tørre omgivelser
• Skylle nesen med saltvann for å fjerne irritanter

Våre øre-nese-halsspesialister foretar en grundig utredning av dine plager og sørger for en tilpasset behandling.