Søkelys på kvinners mentale helse
Ifølge FHI har det vært en økning av unge voksne, og spesielt unge kvinner, som rapporterer om psykiske helseplager de siste tiårene i Norge. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Vi tok en prat med psykolog Lene Søvold, for å høre hennes refleksjoner rundt dette.
10 til 30 prosent av norske kvinner rapporterer om psykiske plager. Andelen er høyest i alderen 20-29 år, men også høy hos kvinner 30-39 år. Blant kvinnelige studenter er det 40 prosent som rapporterer om psykiske plager.
Årsaker
Studier viser også at rundt dobbelt så mange kvinner som menn strever med angstlidelser og depresjon. Stresslidelser og utbrenthet er også vanlig blant kvinner. Hvordan har vi havnet her?
– Generelt sett er det både genetiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer som øker sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser eller vansker hos både kvinner og menn, forklarer psykolog Lene Søvold. Hun trekker frem flere faktorer hun mener spiller inn spesielt for kvinner:
- Kvinner forventes å fylle mange roller, både i arbeidslivet og på hjemmebane. Dette kan gi både tidspress og press rundt å prestere og være god nok i alle disse rollene. Dette kan igjen gi grobrunn for utvikling av nedstemthet, stresslidelser eller utbrenthet.
- Kvinner kan oftere enn menn ha en tendens til å bekymre og uroe seg, både på egne vegne og på vegne av sine nærmeste. Dette er nok nært knyttet til den omsorgs- og ansvarsrollen de ofte har i familien.
- Et fokus på utseende, perfeksjonisme og glansbildeversjon av virkeligheten fremmes og forsterkes gjennom sosiale medier, noe spesielt yngre kvinner kan bli negativt påvirket av. I tillegg har kvinner generelt en større tendens til å sammenligne seg med andre enn menn.
- Mange kvinner kan ha utfordringer med negativt selvsnakk, eller en negativ indre røst, som handler om at man ikke er bra nok eller like mye verdt som andre. Dette sammen med fokuset på perfeksjonisme, kan gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser, angst eller tvangslidelser.
- Kvinner kan også ofte ha utfordringer med selvtillit og konstruktiv selvhevdelse, noe som kan gi problemer med grensesetting i forhold til andre.
- Kvinner stiller også oftere høyere krav til seg selv. I tillegg til lange to-do-lister i hverdagen, kan de også ha lange lister med ‘må få til’ eller ‘burde få til’. Dette kalles ofte ‘flink-pike’-syndromet på folkemunne. Mange kvinner kan nok kjenne seg igjen i dette.
Konsekvenser på personlig og samfunnsmessig plan
Ubehandlede psykiske helseplager som varer over tid, gir ikke bare negative konsekvenser for den enkelte og deres nærmeste – det gir også negative konsekvenser for samfunnet. Psykiske lidelser eller vansker innebærer ofte nedsatt funksjon i hverdagen, for eksempel i forhold til jobb, skole og familie. Psykiske lidelser var hoveddiagnosen for om lag en tredjedel (36,8 prosent) av dem som mottok uføretrygd i 2016.
– Det som er positivt, er at kvinner i større grad enn menn snakker åpent om sine psykiske helseutfordringer. De er også flinkere til å oppsøke profesjonell hjelp - og gjerne tidligere - enn det menn er. Dette er en viktig beskyttende faktor, forteller Søvold.
Det er hjelp å få
Den erfarne psykologen mener du bør oppsøke profesjonell hjelp hvis angst, nedstemthet, stress eller andre psykiske vansker vedvarer over tid, og gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen.
– Jeg vil gjerne understreke at du ikke trenger å oppfylle et sett av diagnosekriterier for å oppsøke og ha nytte av terapi, råd eller støtte hos en psykolog. Hvis du går gjennom en vanskelig fase i livet, eller strever med vanskelige livsutfordringer, vil mange ha nytte av samtaleterapi hos en psykolog eller samtaleterapeut. Det å motta slik hjelp, samt å aktivt jobbe med seg selv og sine utfordringer over tid, kan utgjøre en viktig forskjell for ens mentale helse og fungering i hverdagen. Dette øker sjansen for rask forbedring av aktuelle symptomer og bedre håndtering av aktuelle utfordringer. Det reduserer også sjansen for tilbakefall eller nye typer psykiske vansker i fremtiden, runder Søvold av.
Tips for å opprettholde en god mental helse:
- Prøv å få inn litt fysisk aktivitet hver dag, det er bra for både kropp og sjel. Finn gjerne noe du syns er gøy å drive med, og legg listen lavt, så det ikke bare kjennes som et treningskrav som må innfris. Bare det å gå en daglig luftetur har en målbar effekt på ens helse og velvære.
- Etterstreb å få i deg variert og næringsrik mat. Et sunt kosthold bidrar ikke bare til å opprettholde energinivået gjennom dagen, det påvirker også vår fysiske og mentale helse på lengre sikt.
- Ha realistiske forventninger til hva du får til på jobb. «Godt nok» er ofte nettopp det, alt trenger ikke være perfekt. Har du for mange arbeidsoppgaver, snakk med lederen din og prøv å få avlastning, eller be om hjelp til å prioritere.
- Bruk barnevakt med god samvittighet for å få litt egentid eller kjærestetid, det vil både du, partner og barna tjene på i lengden.
- Vær streng med hvem du velger å følge i sosiale medier. Mange kvinner, særlig yngre, følger en lang rekke profiler, og føler at alle andre er så mye flinkere enn dem selv. Men det er jo ingen som er gode på alt, de fleste har sine områder de velger å fokusere på. Det er svært få som kan krysse av for at de trener annen hver dag, har en spennende jobb, bare serverer hjemmelaget mat, stiller opp på alle dugnader og har plettfrie hjem.
- Er du i overgangsalderen? Hormonfallet som kvinner opplever i denne perioden påvirker både psyken, søvnen og konsentrasjonsevnen hos mange. Snakk med legen din, kanskje kan du ha nytte av hormonbehandling?
- Ikke vent med å oppsøke hjelp hvis du har psykiske plager eller utfordringer som vedvarer over tid.
Aleris tilbyr både videotimer, og timer via fysisk oppmøte, hos kompetente psykologer, samtaleterapeuter og psykiatere.
