NOU fra Avkommersialiseringsutvalget – Høringsinnspill fra Aleris
Innspill til høring: NOU 2024:17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester
Avgitt 17.01.25 til Digitalerings- og forvaltningsdepartementet
Av Anita Tunold, administrerende direktør, Aleris
Lenke til høringssvaret:
Vi i Aleris takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2024:17 om kommersielle og ideelle aktørers rolle i velferdstjenestene. Aleris er Norges største private helseforetak med 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi behandler pasienter på oppdrag fra alle de fire regionale helseforetakene og er også et privat supplement.
Stort behov for omstilling
Norsk helsetjeneste står overfor store utfordringer. Vi har allerede rekordlange behandlingskøer – og vi vet at behovet for helsetjenester ikke blir mindre i årene som kommer. Demografiske endringer kombinert med strammere offentlige budsjetter, gjør at vi må løse oppgavene på nye måter og tenke nytt omkring organiseringen av helsetjenestene. Vi mener det bør innebære økt samarbeid mellom den offentlige og private delen av helsetjenesten, ikke mindre. Helse- og omsorgsministeren sa det slik i sin «helsetale» 15. januar i år: «Samarbeid med private er fint. Det gjør oss bedre.»
Vi må sammen omstille helsetjenesten slik at vi sikrer befolkningen tilgang på helsetjenester av høy kvalitet samtidig som vi skaper fundamentet for en kostnadseffektiv og bærekraftig helsetjeneste.
Bundet mandat: Svarer ikke ut behovet
Da det i august 2022 ble satt ned et offentlig utvalg som skulle se på kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester, var det med bundet mandat.
Utvalget gikk ikke inn med åpent blikk for å se på hvordan de private kan bidra, for eksempel til økt kapasitet, innovasjon, utdanning og beredskap. Forutinntatthet, fordommer og idelogi dannet grunnlaget for en utredning om hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester, fremfor en nøytral og faktabasert utredning av mulige innretninger for å skape en bærekraftig helsetjeneste.
Tendensiøs og mangelfull NOU
Utredningen har følgelig heller ikke gitt et grundig og faktabasert kunnskapsgrunnlag. Her er noen eksempler fra området «Spesialisthelsetjenesten»:
- Behovet for innovasjon
- En privat sektor i helsetjenesten vil bidra til å sikre innovasjon og nye måter å løse oppgavene på – og dermed også den omstilling som helseministeren også la stor vekt på i årets «helsetale». Nyskaping skjer når ulike aktører som jobber på forskjellige måter, kan jobbe sammen, lære av hverandre og videreforedle de gode ideene. Innovasjon har sjelden best grobunn i monopolistiske systemer.
- Private aktører som Aleris har vist at vi raskt tar i bruk innovative arbeidsmetoder, både i form av teknologi, nye måter å organisere tjenestene på og nye behandlingsformer. Vi er små speedbåter sammenlignet med de store offentlige sykehusene som ofte omtales som tankskip. Sistnevnte er stødige, solide og store, men vi kan snu oss raskere rundt og har fleksibilitet til å teste ut nye arbeidsformer.
- Mangelfull omtale av kvalitet
- Aleris rapporterer til de samme kvalitetsregistrene som de offentlige sykehusene. Registrene dokumenterer at vi leverer helsetjenester av høy kvalitet.
- Når vi inngår avtaler for å avlaste den offentlige helsetjenesten, må vi alltid dokumentere i detalj at vi innfrir strenge krav til kvalitet og kompetanse. Våre oppdragsgivere har både full innsikt i kvaliteten på våre medisinske tjenester og mulighet til å stille strenge kvalitetskrav til oss.
- Kvalitet vil alltid stå i høysetet hos oss, fordi vi vet at dersom vi ikke leverer helsetjenester av høy kvalitet vil verken oppdragsgivere eller private pasienter velge oss.
- Unyansert om å beholde og rekruttere helsepersonell
- Norge har verdens beste helsepersonelldekning. Utvalget skriver at «ideelle og kommersielle leverandører, og da særlig kommersielle aktører som også driver helprivate tjenester, kan tappe kompetanse fra det offentlige tilbudet». Det er ingen tvil om at deler av det offentlige kan ha rekrutteringsutfordringer, men det skyldes imidlertid ikke massiv kompetanseflukt til de private. Aleris, som er Norges største private helseforetak, sysselsetter i underkant av 1 % av medlemmene av Legeforeningen og under 0,5 % av medlemmene av Sykepleierforbundet. Utvalget unnlater å nyansere dette og overser også at helsetjenester som produseres av private leger også kan være verdifulle for pasienter, helsetjenesten og ikke minst samfunnet som helhet. Det er et større problem at 17.000 sykepleiere har forlatt tjenestene, enn at 250 sykepleiere gjør en god jobb og behandler pasienter i Aleris.
- Utvalget synliggjør heller ikke at det er verdifullt ut ifra et rekrutteringsperspektiv å ha både offentlige og private arbeidsgivere, også i helsetjenesten. Det gjør det mer attraktivt å bli i helsetjenesten og å utdanne seg til helseyrkene. Leger og sykepleiere er som folk flest. De vil bestemme sjøl hvor de skal jobbe, og mest sannsynlig vil de også variere mellom ulike arbeidsgivere gjennom karrieren – slik alle vi andre har muligheten til. Læringsverdien og kompetanseoverføringen kan også være stor når man får mulighet til å jobbe flere steder og på ulike måter gjennom et langt yrkesliv. I årets «helsetale» fortalte helseministeren om legen Ida som fant det mer attraktivt å bli i yrket når hun kunne veksle mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Mange leger og sykepleiere vil nok si det samme om muligheten til å veksle mellom offentlig og privat helsetjeneste.
- Behovet for flere utdanningsplasser
- Mange offentlige sykehus strever i dag for å møte kravene til operasjonsvolum i spesialiseringsløpet til leger. I Nord-Norge bidrar Aleris til LIS-utdanningen innen øre-nese-hals, barneanestesi, ortopedi og plastikkirurgi. Sykepleiere hospiterer også hos oss som en del av den obligatoriske utdanningen.
- Vi gjør gjerne mer – og er således en uutnyttet ressurs på et viktig område for framtidas helsetjeneste.
- Beredskapsplanlegging
- Koronapandemien viste med all tydelighet at de private helsetjenestetilbyderne kan være en fleksibel og nyttig ekstraressurs for både kommuner og offentlige sykehus. Aleris og andre private aktører stilte raskt opp med testing, vaksinasjon og andre tjenester der kommunene selv ikke klarte å levere tilstrekkelig kapasitet. Tilsvarende avlastet vi og tok over planlagte aktiviteter som de offentlige sykehusene måtte avlyse for heller å fokusere på nødvendig beredskap og behandling av koronasyke pasienter. Også i etterkant av pandemien har vi levert ekstra kapasitet til de offentlige sykehusene for å bidra til å redusere de rekordlange behandlingskøene som har oppstått, slik også helseministerens «Ventetidsløfte» det siste halvåret oppfordret til.
- Totalberedskapskommisjonen var tydelige på anbefalingen om å involvere privat næringsliv i beredskapsplanleggingen. Jobber vi godt sammen mellom krisene, står vi også sterkere når neste krise er et faktum.
- Udokumentert undervurdering av helsetjenestene som tilbys
- Utvalget skriver at «Fortjenestemotiv hos de kommersielle aktørene kan gi en vridning mot lønnsomme pasientgrupper og økt fare for ulikhet i tjenestetilgang, prioriteringsavvik og overbehandling/underbehandling». Realiteten er at private aktører som Aleris leverer grunnleggende og gode helsetjenester som pasientene har behov for. Dersom det motsatte hadde vært tilfelle, hadde ikke den offentlige helsetjenesten kjøpt helsetjenester av private. Det er heller ikke slik at pasienter som må betale selv, gjør det med mindre de har et behov.
- Slik vi ser det, bør de private i større grad inkluderes som en del av vår felles helsetjeneste. De offentlige sykehusene kan styre mot en behovsprøvet anskaffelse av tjenester, gjennom kloke og gode anskaffelsesprosesser.
- Utvalget leverer ikke dokumentasjon for sine påstander om overbehandling. Faktum er at norske helseatlas viser at det er like stor uønsket variasjon mellom offentlige sykehus, som det er mellom offentlige og private sykehus. Norske faglige retningslinjer og Legeforeningens "Gjør kloke valg" gjelder også for helsepersonell som jobber privat.
Behovet for omstilling av helsetjenesten
Både de lange ventetidene det er for behandling i spesialisthelsetjenesten i dag og framtidas utfordringer krever at vi løser mer med mindre ressurser, slik Regjeringens Helsepersonellkommisjon også påpekte. Når vi har med noe så viktig som helsa til folk å gjøre, kan vi ikke la oss styre av ideologi. Private helseaktører som Aleris har lenge kunnet vise at vi på flere områder kan utføre like gode helsetjenester som de offentlige sykehusene – til en betydelige lavere kostnad.
Vi mener derfor at det vil være svært uklokt å kneble de private slik utvalget legger opp til. Koronapandemien viste med all tydelighet at helsetjenesten har behov for den fleksibiliteten og ekstraressursen som vi private representerer. For hvem er det ikke myndighetene snur seg til nå, i et ekstraordinært Ventetidsløfte for å redusere de rekordlange behandlingskøene? Jo, det er de private.
Fremfor et fordomsfullt syn på private i helsetjenesten som utvalget anfører, må vi ta alle gode krefter i bruk. Gjennom å bruke samfunnets totale kapasitet på smartere måter kan vi hjelpe flere.
Vennlig hilsen
Anita Tunold
administrerende direktør i Aleris