Innspill til behandlingen av Dokument 8:45 S (2024-2025) Representantforslag om en utrednings- og behandlingsgaranti etter modell fra Danmark

Rekordlange offentlige ventetider som fortsatt øker

Siden representantene fra Fremskrittspartiet fremsatte sitt forslag i Stortinget 15. januar i år, har situasjonen for pasienter i Norge gått fra vondt til verre: Ventetidene innen somatikken fortsetter å øke, og ventetidene er nå i snitt på rekordhøye 77 dager, opp seks dager fra januar 2023 og 16 dager mer enn før pandemien. Og langt fra målet om 50 dager gjennomsnittlig ventetid.

For enkeltpasienter i behandlingskø kan situasjonen oppleves som enda mer prekær enn gjennomsnittlige ventetider, da pasienter risikere å vente 1-2 år på behandlinger som private kan gi, uten ventetid (se eksempler i fotnote*).

Behov for kraftigere lut
Ventetidene øker på tross av politiske ambisjoner som helseministerens «Ventetidsløfte» og tydelige oppfordringer til de offentlige sykehusene om å bruke private leverandørers ledige kapasitet. Ventetidene øker selv om Stortinget i 2023 endret pasient- og brukerrettighetsloven slik at skillet mellom fastsettelse av tidspunkt for oppstart av utredning og oppstart av behandling ble opphevet. Målet var å gjøre loven lettere å ivareta og å forstå, men i realiteten innebar endringen en svekkelse av pasientrettighetene.

Pasientombudet har gått ut og advart om at Helfos fristbrudd-ordning heller ikke fungerer tilfredsstillende: https://www.t-a.no/slar-pasient-alarm-tilfeldig-behandling/s/5-116-2100791 Fristbruddordningen skal sikre at pasienter får rett til helsehjelp innen en medisinsk satt frist. Hvis det offentlige ikke har mulighet til å tilby behandling innen denne fristen, skal pasienten få tilbud om behandling et annet sted. Fristbrudd-ordningen er imidlertid kompleks, med ulike frister innen ulike fagområder. Pasientene får liten eller ingen informasjon om sine rettigheter: Verdal, Helse | Helsevesenet sviktet – slik fikk Arve operasjonen han hadde krav på

Den alvorlige ventetidssituasjonen krever sterkere og tydeligere pasientrettigheter, ikke svakere. For pasientene, som ikke får et behandlingstilbud innen fristen, kan konsekvensen være forverret helsetilstand og sykefravær lenger enn nødvendig. For helsetjenesten er konsekvensen svekket tillit i befolkningen.

Behov for styrkede pasientrettigheter
Ordninger med konkrete, universelle frister lik de danske, som utløser rett til utredning og behandling hos private helseaktører, må til for å sikre at pasientrettighetene blir innfridd når det offentlige selv ikke har kapasitet. Den danske ordningen er forutsigbar og enkel å forholde seg til for pasientene:

Utredningsrett: Hvis sykehuset pasienten har blitt henvist til, ikke har mulighet til å vurdere pasienten innen 30 dager, har pasienten rett til å få en plan for utredningsprosessen og sykehuset må undersøke om det er et annet sykehus - et såkalt samarbeidssykehus - som kan vurdere pasienten innen 30 dager. Dersom verken sykehuset eller samarbeidssykehuset kan undersøke pasienten innen 30 dager, kan pasienten velge å bli utredet ved et privat sykehus – et såkalt kontraktsykehus.

Behandlingsrett: Når en pasient har fått beskjed om hva som feiler vedkommende og fått tilbud om behandling på sykehus, har vedkommende rett på behandling innen 30 dager i somatikken. Dersom sykehuset ikke kan tilby behandling innen de 30 dager, plikter sykehuset å tilby behandlet ved annet offentlig sykehus eller et privat sykehus.

Høy oppslutning hos pasienter og beslutningstakere
Det er Sundhed Danmark og Danske Regioner som inngår avtale med private tilbydere på oppdrag for de danske regionene. I dag omfatter ordningen om lag 100 private enheter som avlaster den offentlige helsetjenesten etter behov til enhver tid. Aleris i Danmark er blant disse.

Ordningen er godt etablert i den danske helsetjenesten. Den er populær blant danske pasienter, fordi den er enkelt å forstå, sikrer hensiktsmessig tilgang til helsehjelp og gir valgfrihet. Den har også bred, tverrpolitisk oppslutning. Pasientrettighetene har på denne måten både bidratt til å øke behandlingskapasiteten og produktiviteten i den danske helsetjenesten – og ikke minst til at pasientene får den behandlingen de trenger, heller enn å gå sykemeldt eller bli dårligere mens de venter.

For å sikre norske pasienter lik rett på utredning og behandling støtter vi derfor representantforslaget om en utrednings- og behandlingsgaranti i Norge etter modell fra Danmark. Ordningen er også en garantist for at pasienters rett til å bli utredet og behandlet innen rimelig tid.

Vennlig hilsen
Aleris v/adm. dir. Anita Tunold