Kardiologens råd for god hjertehelse
Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned de siste førti årene, er disse sykdommene fortsatt en av de vanligste dødsårsakene i Norge. Rundt 600 000 nordmenn lever med slike sykdommer i dag, og rundt om i verden foregår det mye forskning på diagnostisering, behandling, forebygging og oppfølging. Men hva kan hver og en av oss selv gjøre for å ta best mulig vare på hjertehelsen? Vi spurte vår egen hjertespesialist Øyvind Senstad Andersen, som gladelig deler sine beste råd.
- Det er dessverre ikke sånn at alt av hjertesykdommer kan forebygges, men dersom du følger disse rådene, har du i alle fall gjort det du kan, innleder Senstad Andersen, som til daglig tar imot pasienter til utredning og oppfølging av hjertesykdom ved Aleris Strømmen og i Oslo.
Rådene som hjelper deg å ta vare på hjertet er ifølge den erfarne kardiologen i stor grad de samme som de som gjelder generelt for god helse. Han understreker at rådene under gjelder for personer som i utgangspunktet er friske og ikke har spesielle disponerende faktorer.
- I noen familier er det sykdommer som gjør at man skal følges opp oftere og annerledes enn andre. I slike tilfeller skal du følge de rådene og anbefalingen som gis av egen lege, legger han til.
- Spis sunt og variert. Grønnsaker og frukt, fisk og grove kornprodukter er nyttige bestanddeler i et hjertevennlig kosthold. Du gjør lurt i å begrense inntaket av mettet fett, og der det er mulig erstatte det med umettet fett. Personer med høyt blodtrykk eller hjertesvikt bør være påpasselige med inntaket av salt. Bruk vann som tørstedrikk.
- Finn tid til trening. - Fysisk aktivitet er gunstig, og jeg understreker alltid til mine pasienter at de bør ha realistiske målsetninger. Litt er alltid bedre enn ingenting! Det er mye bedre at du kommer i gang og f.eks går tur et par kvelder i uken, eller tar noen korte økter med styrketrening, enn å sette helt urealistiske mål som gjør at du mister motet. Media skriver av og til om skadelige effekter av overdreven trening, men for det store flertallet av oss vil de gunstige effektene av trening være mye større enn de ugunstige.
- Stump røyken. Det er mange som syns det er vanskelig, men det å slutte å røyke er et av de viktigste grepene du kan ta både for hjertehelsen og den generelle helsen din. Det finnes både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder som kan hjelpe med røykeslutt.
- Tilstreb en sunn vekt. Overvekt øker sannsynligheten for å få hjertesykdom, og kan forverre prognosen ved påvist hjertesykdom. Det er ikke alle som klarer å gå ned i vekt uten hjelp. Det er mulig å få hjelp til vektreduksjon i form av veiledning hos ernæringsfysiolog, medisiner og i noen tilfeller kirurgi.
- Ta kroppens signaler på alvor. I utgangspunktet «sier hjertet i fra» hvis noe er galt. Det er viktig å være klar over at ikke alle har de klassiske brystsmertene som sitter på venstre side av brystet og stråler til venstre arm. Symptomer som brystsmerter, tung pust, nedsatt yteevne og følelse av at hjertet slår uregelmessig bør du gå til lege med. Kvinner har gjerne mer uspesifikke symptomer på hjertesykdom, som smerter øverst i magen eller i nakke, rygg eller skulder.
- Få målt kolesterolet dersom du er over 40 år. Det er to tilstander som i veldig stor grad disponerer for hjertesykdom, og det er høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Ingen av disse tingene er noe du merker selv, og det kan derfor være greit å få sjekket med jevne mellomrom, spesielt hvis man kommer fra familier hvor det er mye hjertesykdom.
Undersøkelser hos hjertespesialist kan være nyttig for personer med hjertelidelser i nær familie, eller hvis du opplever symptomer som brystsmerter, hjertebank, uavklart pustebesvær, hevelser i beina eller svimmelhetsanfall. Bestill time