Hvem kan motta donorsæd?

Dersom mannen har dårlig sædkvalitet og man ikke oppnår graviditet etter fertilitetsbehandling kan paret benytte seg av donorsæd. Bruk av donorsæd kan også være aktuelt dersom mannen har eller er bærer av alvorlig, arvelig sykdom. Lesbiske par trenger også donorsæd for å bli gravide, og etter at det kom endringer i bioteknologiloven 1. juli 2020 kan også enslige kvinner bli gravide ved hjelp av donorsæd i Norge. Man kan gjøre både inseminering og IVF med donorsæd.

Prosessen med å bli gravid med donorsæd

Kvinner som benytter seg av donorsæd for å oppnå graviditet vil gå gjennom nøyaktig samme forløp som kvinnene som benytter sæd fra sin mannlige partner. Du kan bruke donorsæd til IVF-behandling eller inseminasjon. 

I henhold til norsk lov er det legen som velger donor for paret/kvinnen. Priser og bestillingsrutiner vil bli gått igjennom på klinikken.

Vi benytter Cryos og ESB som sædbank. For å kunne bruke donorsæd fra danske sædbanker må paret kjøpe ønsket antall strå og en familierett.

Lovverk rundt sæddonasjon

I Norge brukes det som kalles «ikke-anonym» sæddonor. Det vil si at identiteten til sæddonor ikke oppgis til paret/kvinnen, men at barnet har mulighet for å få informasjon om donoren som er brukt når det fyller 15 år (tidligere var det 18 år, men dette ble endret da bioteknologiloven ble endret med virkning fra 1.juli 2020)

Sæddonoren har ingen juridiske plikter ovenfor barnet og vil ikke få opplysninger om eventuelle barn som er født etter behandling med hans sæd.

Du kan lese mer om lovgivningen rundt dette her: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/assistert-befruktning-med-donoregg-og-donorsaed/barnets-rett-til-informasjon-om-donors-identitet