Over 4000 får brystkreft hvert år. Om lag 1 av 4 som opereres for brystkreft får forebyggende etterbehandling i form av cellegift – noen av dem unødig, fordi legene fram til nå ikke har kunnet fastslå hvorvidt det trengs. Det stiller mange brystkreftopererte overfor et stort dilemma: gjennomgå cellegiftbehandling med de enorme belastningene det kan ha selv om legen ikke kan si med sikkerhet at det er avgjørende for å redusere risikoen for tilbakefall?

For bare litt over to år siden stengte Norge ned på grunn av pandemien. Nå er det ekstremværet «Hans» som setter samfunnet vårt på prøve. Anita Tunold i Aleris vil mer enn gjerne bidra i et beredskapssamarbeid med det offentlige. –Vi er helt nødt til å tenke kapasitet over organisatorisk tilknytning. Vi har ikke råd til å la være å bruke private aktører når krisen rammer.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til behandlingen av ovennevnte forslag om introduksjon av utrednings- og behandlingsgarantier for somatisk behandling etter modell fra Danmark. Aleris er Norges største private helseforetak med 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Vi behandler pasienter på oppdrag fra de offentlige sykehusene, i tillegg til pasienter som betaler selv eller bruker helseforsikringen sin.

Det er fasiten når Aleris denne uken markerer 10 år med sykehus og medisinsk senter i Stavanger. - Sammenlignet med i fjor ligger Aleris i Stavanger i år an til mer enn å doble aktiviteten. Det er ingen tvil om at rogalendingene setter pris på privat helsetjeneste, sier administrerende direktør i Aleris, Anita Tunold.

Det er på tide å spørre seg om vi virkelig gjør alt for å få ned sykehuskøene. Når vi vet at private aktører som Aleris har ledig kapasitet og betydelig kompetanse til å hjelpe pasientene – uten at vi tas i bruk, skriver administrerende direktør i Aleris, Anita Tunold.

Nå er Regjeringens forslag til godkjenningsordning av private helsetjenesteleverandører ute på høring. Hensikten med forslaget er å sikre staten hjemmel for å kunne bestemme hvor helsepersonell skal kunne jobbe. Men hvor godt fungerer tvang som rekrutteringstiltak?